Burot – ikke til å (f)nyse av

Dette er en plante i malurtslekta, en stor og variert slekt i kurvplantefamilien. Den er flerårig og kan bli opp til to meter høy. Bladene er sterkt finnet, mørkegrønne på oversiden og sølvgrå på undersiden som også er dekket av dun. De små gulgrønne til rødbrune blomstene sitter opprett i små kurver. Arten finnes i åker, på eng og i forstyrret mark, slik som grøftekanter.

Det sier litt om ryktet til denne planten at når en søker på burot på nett er det første treffet en får opp fra Norges Astma- og Allergiforbund. Planten forårsaker virkelig mye besvær for mange over hele landet i blomstringssesongen sent på sommeren og tidlig høst. Det er proteiner i pollenet fra planten som utløser allergiske reaksjoner hos enkelte.

I Asia nyter planten en litt annen anseelse. I Japan og Korea er bruken av planten i mat fortsatt utbredt og den brukes på mangfoldige måter. Til alt fra å smaksette konfekt, kjeks, riskaker, pannekaker og grøt til grønnsak i supper og wokretter. Det er lokale arter av malurtslekten som brukes. I Korea er det yomogi A. indica. I Kina brukes ai hao A. argyi. De to artene er smaksmessig like og det gjelder også vår hjemlige burot. Rundt sommersolverv avholdes dragebåtfestivalen i Kina. Da brukes burot i en type riskake, zongzi, som spises i sammenheng med festivalen.

Det også tradisjon å henge opp den lokale malurtarten på dørene for å beskytte familien mot onde ånder som det var særlig mange av rundt den tiden. Tilsvarende beskyttende egenskap var burota tenkt å inneha i Tyskland, der en skulle binde en krans av burot til å ha på hodet under dansen ved sankthansbålet. Det skulle beskytte mot sykdommer det kommende året. Det er mange rike historier om burot i ulike lands folketro. Urten var også brukt i trolldomsmedisinen.

Vi vet at planten også har blitt brukt til mat her i Skandinavia og på kontinentet. Burot inneholder bitterstoffer og eteriske oljer og har vært brukt som aromatisk krydder i fet mat som blodmat, innmat, pølser, gås, and, svin og fisk. Bitterstoffene skal gjøre den fete maten mer fordøyelig. I Sør-Sverige har burot blitt brukt som krydder til flesk. Blomstertoppene er fine som fyll i and og gås. Blomsterknoppene ble tørket før planten hadde blomstret og disse ble brukt som erstatning for pepper og ble derfor kalt fattigmannspepper. 

Ove Arbo Høeg skriver at røttene ble pløyd opp om våren og ble malt til mel som ble blandet inn i brøddeigen. I tillegg ble den gitt som nødfôr til kyrne ifølge boken Ville vekster til gagn og glede. Stilkene kan skrelles og spises rå eller brukes i en salat, blad og skudd kan kokes og brukes som grønnsak. Bladene kan brukes som krydder, men også til te.

Så til et helt annet kontinent. Pascal Baudar er en skribent og naturalist fra California. Han kaller seg en kulinarisk alkymist og tryller fram de mest fantastiske retter og drikker med ville nyttevekster. En av favoritturtene hans er burot.

Han holder mye på med det han kaller primitiv brygging, der ingrediensene er villgjær, sukker eller annen sukkerkilde, vann eller annen væske og urter som smakssetting. Burot er spesielt nyttig til denne typen brygging fordi det er mye villgjær på planten. Han anbefaler burot i stedet for humle i ølbrygging, noe vi kjenner til er blitt gjort her i landet og andre steder. Dette var kanskje den vanligste bruken av planten. Hadde man ikke tilgang til humle, kunne burotblad bli brukt til å sette smak på ølet og gjøre det mer holdbart. Pascal Baudar bruker den lokale arten California mugwort A. douglasiana, men alle de spiselige artene i malurtslekten har den bittersmaken vi er ute etter.

Han foreslår også å tilsette burot i en tradisjonell syltetøyoppskrift, der man tilsetter tørket urt før man koker syltetøyet. Nøkkelen er sukker, for å balansere bitterheten. Med det i tankene kan en jo også tenke seg at burot også kan piffe opp vaniljeisen eller en søt saus.

Av annen bruk enn til mat, så kan en nevne at blader av burot ble brukt til å pakke inn mat for at det skulle holde seg bedre og holde insekter unna. Evnen til å avskrekke insekter har også blitt utnyttet for å beskytte tekstiler. Sammen med andre urter som reinfann, pors og ryllik ble burot fra gammelt av brukt for å holde møll unna ull. Tekstilindustrien har måttet redusere bruken av miljøskadelige kjemikalier. Da kan en kanskje vurdere denne gamle metoden for å beskytte ull. Det i hvert fall enkelt å putte tørkede urter i små poser og legge i skapet. Duften av burot blir også benyttet i parfymer og såper.

Burot har også lang tradisjon som medisinsk urt. Urten blir nevnt av Dioskorides, Hildegard av Bingen, Henrik Harpestreng og Culpeper blant andre. Den er også brukt i tradisjonell asiatisk urtemedisin. Planten er rik på vitamin C, den inneholder 70mg per 100 gram frisk plante. Den inneholder også kalsium og umettet fett. Planten inneholder små mengder thujon, som er et stoff som er giftig i større mengder. Her gjelder regelen alt med måte. Urten kan fremkalle abort og gravide og små barn 0-3 år bør ikke spise planten.