På med bærbrillene

Nede i mosen ligger en skjult skatt som kan utvide bærsesongen i begge ender. Der vokser nemlig den norske tranebæra i all hemmelighet. Bortover torvmosen kryper tynne stengler med små blader og der, tilsynelatende uten forankring, ligger et rubinrødt bær oppå mosen. Bærene går de fleste hus forbi for vi tenker ikke at det kan være noe av interesse der nede under knehøyde på den næringsfattige myra. De er så og si usynlige før en kommer tett på. Før i tida var derimot tranebæra verdsatt, den var den fineste bæra du kunne få, den var markedets dyreste og det var ”dom fine” som kjøpte den.

Tranebær kan du plukke både sent på høsten og på våren når snøen smelter av myrene. Som i tyttebær gjør det høye innholdet av benzosyre at bærene ikke råtner, selv om de tines opp flere ganger. I Norge vokser to typer tranebær. Bær og plante hos vanlig tranebær er størst og bladene er bredest på midten. Hos småtranebær er bladene bredest nær bunnen. De rosa nikkende blomstene er veldig vakre og blomstrer i juni-juli.

Tranebæra inneholder mye fruktsyre og er derfor syrlig på smak. De fleste kilder anbefaler at bærene får ei frostnatt eller en tur i fryseren før de brukes. Frost vil gjøre at en del av stivelsen omdannes til sukker. Min erfaring derimot er at om en ikke har noe imot litt bitterhet og syrlighet, kan en også godt plukke bærene før frosten kommer.

Tranebær kan kjøpes i helsekost og dagligvarebutikken i kapsel og som saft. Råvarene da er som oftest Amerikanske tranebær som dyrkes i den nordvestlige delen av USA. Disse er større enn tranebæra du finner på norske myrer. Både i folkemedisin, urtemedisin og skolemedisin har det vært kjent at tranebær kan brukes både forebyggende og til behandling av urinveisinfeksjoner. Tranebærjuice fungerer mot dette fordi den motvirker mikroorganismers evne til å feste seg til slimhinnene i urinveiene. Vanligvis er det tarmbakterien Escherichia coli som forårsaker urinveisinfeksjoner gjennom å produsere to forbindelser kjent som adhesiner. Disse gjør at bakteriene kan feste seg til slimhinner i kroppen og formere seg der. Det er to stoffer i tranebærsaft som kan hemme evnen til bakterier å feste seg og dermed motvirker den infeksjon. Tranebær inneholder også mye C-vitaminer.

I Norge har det vært mest vanlig å lage tranebærgelé, syltetøy, saft og likør. Tranebær er rike på pektin og egner seg derfor veldig godt til å lage gelé av. Smaken minner om tyttebær og er nydelig tilbehør til viltkjøtt. Amerikanske nettsider derimot gir oppskrifter på alt fra tranebærcouscous, sopp fylt med tranebær til tranebær smoothie, så her er det bare å eksperimentere.

For å sitere husholdningslærer og kokebokforfatter Henriette Scönberg Erken (1929) om tranebær: ”De er vanskelig å skaffe sig, men de bør ikke være upåaktet de steder hvor de finnes”.