Høsten er ei så flott tid! Naturen er på sitt mest gavmilde og man kan fylle flasker, glass, bokser og frysere, og fortsatt er det bær og sopp i skogen! Tyttebær, nyper, tranebær og rognebær frister til konserveringsprosjekter. Til tider kan det virke som om alt går i rødt på denne tida, og mest synlige er kanskje klasene med bær som henger på rogna. Kanskje er det nettopp det at det skiller seg sånn ut som har gjort at historiene er så mange og fargerike om dette treet.
Rogna var i norrøn tid viet den av æsene som kanskje oftest så rødt, nemlig Tor, han med hammeren. Han er kjent som tordenguden for når han kjørte i vogna spent bak geitebukkene Tanngnjost og Tanngrisne over himmelen tordnet og lynte det. Litt mindre kjent er det kanskje at han også var fruktbarhetsgud, skogens beskytter og bøndenes gud. Tor var en individualistisk type som ikke så ofte er skildret deltakende i slag, men desto oftere i slåsskamper. Folketroen knyttet til treslaget er like lunefull som guden det er viet til. Et tuntre av rogn beskyttet gården, men å lage ski av rogneved var direkte farlig. Å ha virke fra rogn med seg i båt betydde ulykke og dårlig fiske, hadde en rogn i kjøldraget kunne det dra båten ned. Advarslene var derimot ikke tatt ut av løse luften for rogneveden er tung og har lett for å slå seg og ski laget av tretypen ble farlig glatte.

Treet ble også brukt som en pekepinn om været som skulle komme, men helt nøyaktig hvilket vær det er en pekepinn om er visst ingen enig om. Ifølge kilder fra hele landet som Ove Arbo Høeg fikk sin informasjon til boka ”Ville vekster til gagn og glede” (1985) i fra, så vekslet mye bær på rogna mellom å bety våt høst, hard vinter, mye snø og lite snø. Og selv om du ikke engang måtte lage tollepinner av rogn til båten så varslet også mye bær på rogna rikt sildefiske.
At rognebær lenge har vært brukt til mat vet vi fra både gamle oppskriftsbøker og arkeologiske utgravninger. Rognebæra inneholder mye kalsium og jern og kan være en god kilde til vitamin C igjennom vinteren, så hva med å ta en spiseskje frosne rognebær i smoothie eller juice igjennom vinteren? Man kan også lage rognebærgelé som passer perfekt til viltkjøtt. Fordelen med rognebæra er at den har et så høyt pektininnhold at man slipper å tilsette annet fortykningsmiddel i geléen. For smakens skyld går det an å blande med eple eller pære. En annen oppskrift som kan anbefales er rognebærgløgg av rognebær, norske epler og krydder. Oppskriften er å finne på Kirsten Winge sin nettside.
Til våren går det an å prøve en annen del av rogna. Visste du at skudd av rogn smaker mandel? Tar du uttrekk av skuddene i oppvarmet fløte kan du lage din egen mandelis.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bondevennen: Fagblad for landbruket