Hagen i havet

Venter du på våren og muligheten til å stikke fingrene i jorda? Du trenger ikke vente så lenge med å høste velsmakende og næringsrike “grønnsaker”, for i hagen i havet spirer og vokser det allerede og du kan sanke både havsalat og trøffel. Her ser vi litt nærmere på dette oversette spiskammerset og alt du kan gjøre med tang og tare.

Vi merker ikke så mye til denne våren for den utspiller seg i grønnsakshagen vi besøker minst, nemlig havet. Der spirer og vokser algene allerede nå for å være klare med nye ”blad” når lyset kommer tilbake. Alger er fellesbenevnelse for tang og tare. Tang er arter som ofte er greinet, har blærer eller flyteorganer og særlig er knyttet til fjæresonen. Taren er større, vokser på dypere vann og er vanligvis bygd opp med en stilk med bladplater.

Tørket butare, sukkertare, fingertare, grisetang og fjærehinne

I likhet med planter på land bedriver også havplanter fotosyntese. 46 prosent av alt oksygen blir til i havet. Alger danner også fundamentet i havets næringskjeder. Uten alger hadde vi ikke hatt noen av de andre godsakene vi kan høste der, hverken fisk, reker eller krabber.

Havplanter er energieffektiv supermat også for oss. De er gode på å ta opp i seg stoffer fra vannet de lever i og inneholder minst ti ganger så mye mineralstoffer som planter på land. Alger inneholder også omtrent hele alfabetet av vitaminer og opp til 35 prosent proteiner, er kalorifattige og har medisinske egenskaper.

Før i tida visste de å sette pris på det høye næringsinnholdet. Tang og tare ble samlet inn til bruk som dyrefôr og til gjødsel. I Norge er det lite spor etter bruk av alger til mat, men vi vet at vikingene tygde søl på lengre båtreiser, kanskje for å få i seg både C- vitamin og protein. I Asia har tang og tare en fremtreden plass i matkulturen. Best kjent for oss er kanskje algen nori som brukes i sushi, men over 100 arter brukes til mat i Japan. Bruk av alger til mat har også vært tradisjon på Island og i Irland, Skottland og Wales. I Wales er laverbread, pålegg av fjærehinne en kjent rett.

Tang er noe mer tilgjengelig enn tare for de fleste, og dette er lett sanking! Bruk ei beskjæringssaks til å kutte av tangen med. Sank kun frisk tang på lite forurensede steder og så langt ned i fjæra som mulig så den ikke har ligget eksponert for fugler og annen aktivitet så lenge. Tanga er best å tørke eller bruke fersk da den fort blir slimete om den ligger for lenge. Sank gjerne den nyeste veksten som stort sett er ytterst hos tang og innerst hos tare.

Vintersanking av grisetang

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bondevennen: Fagblad for landbruket