Einer (Juniperus communis) har hatt en markant plass i både religion, folketro, naturmedisin og matkultur. Her kan du lese litt om hva den er blitt brukt til før og hvordan du kan bruke den i matlaging. For einer kan brukes til mer enn viltkrydder. Og husk å se etter boligen til einergallemyggen når du sanker!
Eineren ble før i tida brukt som strøplante. Da ble baret rispet eller hakket og strødd på gulvet for å gi godlukt etter gulvvasken. Bruken av einer ble også ansett å ha rensende virkning. Einerlåg, avkok av einerbar (gjerne med bær) ble brukt til vask av kopper og kar som skulle brukes til oppbevaring av lett bedervelige matvarer og til brygging. Denne bruken av einer er fornuftig, for olje av einer er antiseptisk og når bær og bar brenner, utvikles en gass som har bakteriedrepende og desinfiserende virkning. Det siste en egenskap vi utnytter når vi røyker kjøtt og fisk med ved fra einer.
Både ved, bar, bær og olje av eineren har mange bruksområder og er blitt tilegnet mange overnaturlige og hellige egenskaper i kulturhistorien. Fra gammelt av mente de ikke bare at einer kunne rense lufta for sykdom og bakterier, men også for trolldom og hekseri. Det vi kaller einebær er egentlig en kongle. Tre kongleskjell har vokst sammen og danner et korsformet merke. Dette merket er blitt tolket til å være Kristi kors i kristen tid og Tors hammer i hedensk tid.
Det var eineren som lærte meg at det kan være viktig hvilken rekkefølge en tilegner seg kunnskap om ville nyttevekster. I greinspissene av einerkvistene er det ofte små “klokker” som kanskje best kan sammenlignes med tulipaner der spissene på kronbladene bøyer seg utover. Disse kalles tauvrabær, klumsekorn, einbærkånn eller bruseklype. Jeg hadde lest at disse hjalp mot sår hals og at de kunne hjelpe en å heve og bruke stemmen om man trengte det. Jeg tenkte det ikke kunne skade å se hva de kunne gjøre for sangstemmen så jeg spiste alltid noen når jeg kom over dem. Etter en stund leste jeg hva disse utvekstene faktisk var: nemlig boligen til larven av einergallemyggen. Plutselig var de ikke så appetittvekkende lenger! Einergallemyggen legger egg på kvisten og tre barnåler vokser sammen rundt egget som klekkes og blir til en larve trygt inne i bolet sitt. Det kan også nevnes at om einer med slike galler ble hengt i fjøset skulle kyrne trives, derav navnet trivelskonn, eller trivselskorn.
Vi kjenner kanskje den blå einebæra best brukt som krydder, gjerne i viltretter. Bæra passer godt til viltkjøtt, men det er også noen andre bruksområder å utforske. Einebær kan brukes som krydder i surkål og brøddeigen og brukes til å brygge einebærøl. En te kan lages av tørka knuste bær. Treak er et tradisjonsrikt godteri. Dette er karamell laget av einebæra som ikke bare var godt å tygge på men også medisin mot halsvondt. Det finnes flere oppskrifter på treak, men felles for de fleste av dem er at det er en tidkrevende prosess bestående av innkoking av låg og ingrediensene sukker og fløte er med i de fleste av dem.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bondevennen: Fagblad for landbruket