Som nyttevekst kjenner vi kanskje einer (juniperus communis) best gjennom de blå einebærene brukt som krydder, gjerne i viltretter. Dette passer den godt til, men det er også noen andre bruksområder å utforske.
Einebær kan brukes som krydder også i surkål og brøddeig og te kan lages av tørkede knuste bær. Treak er et tradisjonsrikt godteri. Dette er karamell laget av einebær, fløte, sukker og vann. Bærene er også blitt brukt i fremstillingen av ulike drikker. De fleste kjenner til gin og det finnes også norske tradisjoner for å brygge einebærøl. Her skal vi løfte fram den tradisjonelle drikken smreka fra Bosnia. Smreka er fermentert einebærvann som man kan få servert på lokale kafeer vår og sommer i Sarajevo. Dette kan Aida fortelle på hennes nettside Balkan lunch box. Jeg deler hennes oppskrift og mine erfaringer med den her. Oppskriften er så enkel at en kan bli glad av den før man har startet, ihvertfall hvis en har einebær tilgjengelig, hvis ikke er det på med hansker og ut å sanke.
Ingrediensene er disse: ½ sitron, 1 kopp tørkede einebær og 4 kopper vann. Sitronen vaskes og deles i fire. Sitronbiter, bær og vann has i ei flaske eller et glass og lokk has løst på. Har man lyst på bobler i brygget må lokket skrus hardt på og trykket lettes med jevne mellomrom. Beholderen settes på et lunt sted. Om sommeren kan den gjerne settes i en solrik vinduskarm. Nå er ikke lunt et ord man ville brukt om Trøndelag i februar, så her fikk flaskene plass på vaskerommet der det er elektrisk varmeovn. Jeg passet på å vende på beholderen en gang hver dag for å unngå at det ble muggvekst på toppen av bærene. Jeg ville prøve både mode einebær (tørka) og grønne (tørka) så jeg satte to brygg. Det første jeg la merke til var at de grønne bærene i brygget reagerte med modning: ⅓ av dem ble blå etter en dag!
Det er alltid hyggelig å ha noe som står og brygger i et hjørne av huset. Du kan gå innom for å hilse på og følge utviklingen. Duften av smreka er utrolig god! Jeg ble faktisk helt henført og spent på om lukten var et forvarsel om smaken. I brygget med de grønne bærene trådte den eteriske eineroljen klart fram, mens brygget med de blå einebærene luktet søtlig. Lukten av einer har alltid vært populær. Før i tida ble einerbarnåler rispet eller hakket og strødd på gulvet for å gi godlukt etter gulvvasken. Bruken av einer ble også ansett å ha rensende virkning. Einerlåg, avkok av einerbar (gjerne med bær) ble brukt til vask av kopper og kar som skulle brukes til oppbevaring av lett bedervelige matvarer og til brygging. Denne bruken av einer er fornuftig, for olje av einer er antiseptisk og når bær og bar brenner, utvikles en gass som har bakteriedrepende og desinfiserende virkning. Det siste en egenskap vi utnytter når vi røyker kjøtt og fisk med ved fra einer.
Oppskriften på smreka foreslår en fermenteringstid på 10 til 15 dager. Etter 10 dager bestemte jeg meg for prøvesmaking og da måtte jeg også ha et smakspanel. Samboer ble oppnevnt og servert og vi fikk begge kulerunde øyne :dette smakte tonic! Og i tillegg-ikke så overraskende -gin. Smreka er en voksen drikk som med fordel kan brukes som blandevann, men også en god base for andre smakstilsetninger. Dommen ble at brygget med de blå bærene hadde mest bitter smak mot tonic, mens brygget med de grønne hadde bevart en søtlig, skoglig tone. Nå er drikken tilbake på hylla for å utvikle seg i noen dager til. Jeg har sett fermenteringstider helt opp i en måned, så her blir det flere prøvesmakinger. Så fort sjansen byr seg blir det også ut å plukke ferske grønne og blå bær og forsøke det også. Fermenteringen må også prøves uten sitron for å se hva bærene lager for smak alene.
Det er noen advarsler forbundet med einebær som en kan merke seg: gravide må unngå bærene da de virker sammentrekkende på livmoren og bruk av einer frarådes for de som har nyresykdommer. (Info fra rolv.no)
